Christine Sandtorv - Det Lille Gule Huset

I det lille gule huset
Det med slitte hvite karmer
Bor en liten gammel dame
Og en rusten gammel mann
De kikker ut av vinduet
Mens de drikker morgenkaffe
Ser på travle små og store
Gå så fort de bare kan

I det lille gule huset
Det med busstoppet til nabo
Bor det lange, like dager
Og en evighet av tid
De hører slag fra uret
Mens de pusser sine briller
Ser de samme som de pleier
Men er tom for ting å si

I det lille gule huset
Det med trapp og skilt på døren
Bor det små og store minner
Som gjør huset til et hjem
De sukker bak gardinen
Mens de myser i avisen
Ser såvidt en rødkledd pike
Vinke varsomt opp mot dem
I det lille gule huset
Det med skjeive rare planker
Bor det kryp i loft og kjeller
Mellom spindelvev og støv
De kniper seg i armen
Mens de svelger en skvett kaffe
Ser forundret på hverandre
Var det oss hun hilste på?

I det lille gule huset
Det med røyk ut ifra fra pipen
Bor det to med varme hjerter
Gjennom hele vinteren
De kjenner ikke jentungen
Men det gjør vel ikke nokke
De får smilehull tilbake
Når de vinker ned igjen